Karin

Chatuchak helgemarked

2008-10-12T17:59:00.007+02:00

Dagen begynte med at Silje, Ingjerd og jeg dro på gudstjeneste i Evangelical Church Bangkok. En menighet med medlemmer fra 40 land og en rund og skallet lovsangsleder med blendasmil og Nattønsket-stemme. Etter halvannen time her dro vi til Chatuchak helgemarked. Det var digert!

Hat:

Temperaturen. Nå er jeg over gjennomsnittet glad i varme, men over 30 grader når det masse folk og poser man må bære på er litt i meste laget.
Mengden mennesker. Minte om Kvadrat rett før jul. Grøss.
Lukta. Som regel ok, men fiskeavdelingen er ikke anbefalt.
Bossbøttefrekvensen. Å bære rundt på bosset sitt er noe slit.
Oversikt. Mangel på kart, folk og boder overalt og et stort, stort område gjør at å få skikkelig oversikt er rimelig umulig.

Elsk:

Prisnivået. Veldig bra!
(Manglende) stressnivå. Noe helt annet enn Kvadrat før jul, for å si det mildt.
Mat. Matboder overalt! Litt ferskpresset appelsinjus her, en kule is der, en vårrull, litt ananas, vannmelon... Nam!
Utvalg. Her selger de det meste! Klær, sko, vesker, kjøkkenutstyr, kunst, tekstiler, dyr, mat. musikk og mye, mye mer.
Om beina dine skulle finne på å ta livet av det, koster det bare 30 kr for en halvtime fotmasasje.
Man kan prute.

Jeg klarte å forville meg inn i dyreavdelingen og slet litt med å komme meg ut igjen, men fikk til gjengjeld sett mye. Her solgte de hundevalper, kattunger, pinnsvin (!), ekorn, marsvin, kaniner, hamstere, papegøyer og andre fugler, bittesmå fisk, bittesmå skilpadder, store fisk og skilpadder, skumle fisk og alt man måtte trenge av utstyr til kjæledyret. Kari Mills hadde nok hatt litt å si om forholdene.

I en matbod så jeg noe rart. Små kyllinger, tenkte jeg? Jeg måtte jo nesten spørre, og jeg hadde feil. Alle fugler, små de er, blitt til mat på grillen. God apetitt!

Nå har denne bloggen hvilt seg en stund...

2008-10-04T13:21:00.003+02:00

... så nå er det på tide å komme litt i gang igjen.

For tiden er jeg i Bangkok på studieopphold, en del av IKGS. Vi går på Chula, forkortelse for et universitet med så langt navn at jeg ikke husker hvordan jeg staver det. Det er forresten oppkalt etter en konge, Rama V. Siden han var født på en tirsdag var fargen hans rosa, derfor er universitet rosa. Velkomstpakken bestod følgelig av knall rosa skrivebøker, rosa penner, rosa notatblokker og rosa capser. Utenom å studere særdeles flittig har vi brukt tiden på kafeer, kjøpesenter, nattmarked og besøk.

I helga har vi forlatt storby og eksos til fordel for litt strandliv i Hua Hin. Vi har fått leie en fiiin leilighet (med trådløst nett:D) rett ved havet. Slik ser det ut fra en av de to verandaene våre:

Silje hopper av glede i basenget som glir omtrent rett over i havet:

Og rundt oss er det palmer og alt er bare fryd og gammen.

I morgen drar vi tilbake til Bangkok, litt brunere og med friskere lunger.

Sommerskole

2008-03-27T16:19:00.016+02:00

I forrige uke startet sommerferien her i Thailand, en ferie som er knyttet til thai-nyttår, hvis jeg ikke tar helt feil. I tillegg er det jo også praktisk med ferie når været er på sitt varmeste. Det vil si at barnehagen er stengt, og i stedet bruker vi lokalene til sommerskole. Ettermiddagsaktivitetene er dermed flyttet til tidligere på dagen og varer fire timer i stedet for to. Her har vi ulike aktiviteter for ungene, som er omtrent mellom 2 og 15 år. Arne har laget fine kort der ungene får signatur når de har vært på en aktivitet, så nå løper de (i hvert fall de mest flittige) rundt og skal ha flest mulig underskrifter.

Hilde har gitarundervisning på kontoret, som endelig har fungerende air condition. For en del går det stort sett på å holde takten og huske grepene, men noen har kommet lenger og kan spille små sanger. Tirsdager har Solveig misjonær fiolinundervising.

Ungene får også sjansen til å lære engelsk, vi har to engelskgrupper hver dag. Nivået varierer veldig, fra at de kan noen ord til at man kan ha en samtale med dem.

Vi har også et datarom der ungene har tilgang på internett og dataspill. Veldig populært!

Rett utenfor er det en liten uteplass som er akkurat stor nok til et bordtennisbord, eller til å spille fotball hvis man ikke er altfor mange, eller ha kappløp med de nye hoppehestene.

Vi har besøk av fire barnevernstudenter som har fem uker praksis her, og i går hadde de formingsaktivitet. Ungene lagde kjempefine fisker som nå henger i taket.

I dag hadde vi t-skjorte-maling. Ei som Lise kjenner har gitt penger til ettermiddagsaktivitetene, for det kjøpte vi 35 t-skjorter og maling. Gjett om de koste seg! Under ser dere to som er i gang med å male, samt to ferdige t-skjorter som henger til tørk og venter på å bli strøket i morgen.

Rommet er ikke så veldig stort, men vi trykker oss sammen så godt vi kan med maling og sjablonger og pensler og t-skjorter.

Til slutt må jeg bare berømme Anne litt. Lageret har lenge vært rotete, overfylt, skittent og illeluktende, men nå er det snart bare lukten igjen. Og den må vi vel bare leve med, egentlig. Anne har ryddet og kastet og vasket i det lille kokvarme rommet i tre dager nå, og det har blitt utrolig mye bedre!

Hårfrisyrer

2008-03-15T18:54:00.009+02:00

Jeg har en teori på at det er en trend blant mødrene som går ut på å putte flest mulig knallfargede strikker i håret på jentene.

På onsdag...

2008-03-14T17:30:00.005+02:00

...ble det åpnet en butikk på Immanuel:
Det ble også startet en fabrikk der det ble produsert biler, fly og lokomotiv:

En mengde ville dyr ble observert, men heldigvis hadde vi noen gode dyrepassere:

Dette bakeriet bakte massevis av brød og sørget for mat nok til alle:

Slanger

2008-03-09T18:02:00.010+02:00

I vinterferien kom søster Martha på besøk, og en av de tingene vi gjorde var å gå på slangefarm. Den drives av Røde Kors, og har selvfølgelig en eller annen prinsesse eller dronning som beskytter. Det var en mann på 20-tallet som startet den for å kunne produsere motgift til folk som ble bitt. Tidligere måtte importere fra andre land, noe som var dyrt og upraktisk, og som gjorde det vanskeligere for folk flest å få tak i motgift når de trengte det. Etter hvert fikk slangefarmen også slanger som ikke var giftige, for å drive folkeopplysning. I dag har den en mengde ulike slanger i bur uten- og innendørs, den har slangeshow der man lærer litt om de forskjellige typene, den har slanger (døde) lagt på sprit, store, lange slangeskinn og det vises film om historien til farmen. De har også mye informasjon om slanger, som hvor de befinner seg, hva du skal gjøre for å ikke bli bitt, livssyklusen deres, hva de spiser og så videre. Veldig bra og veldig interessant!

Her er en stor haug med noen pytonslanger. Oppe til høyre på haugen ser du det ene hodet.

En lang, grønn slange. Veldig kul.
De hadde slanger i vann utendørs...

...og innendørs. Regner med at disse ikke var så farlige siden man fint kunne rekke ned til dem i bassenget. Den øverste slangen i vann var i bur.Her er en hvit kongekobra og en veldig modig mann.
To siamesiske kobraer, utrolig pene!
Da slangetemmeren viste fram denne til publikum, syntes han det var en god ide å skyve den raskt mot meg mens han hveste. Dårlig gjort syntes jeg, veldig morsomt syntes alle andre.

Til slutt fikk vi holde en pyton hvis vi ville, og det hadde vi jo selvsagt lyst til. Den hadde litt rar konsistens (kan man si det om noe annet enn mat?), var ganske tung, veldig lang og litt skummel når den drev å bevegde på seg. Spennende å gjøre, men jeg tror ikke det blir noen slangetemmer av meg.

Rotter

2008-03-04T15:57:00.003+02:00

Antall rotter sett på vei hjem fra jobb i dag: 26

Mulig jeg har telt litt feil. Det var litt vanskelig når de løp rundt i store grupper.

Lus

2008-03-02T12:25:00.002+02:00

Litt om lus:

De er små, mørke og lever tett mot hodebunnen
De trives godt i nakken og bak ørene, der det er varmt og godt. De trives også framover mot issen
De legger egg som sitter limt til hårstrående med vannfast lim. Ved å se hvor langt ute på hårstrået egget sitter, kan man beregne omtrent hvor lenge man har hatt lus, da eggene legges inntil hodebunnen
I likhet med vampyrer og mygg lever de av blod
De kan ikke hoppe eller fly
De beveger seg raskt, men treigere i vått hår
Smitter helst ved hode-hode-kontakt
De har et anstrengt forhold til lusekammer
De blir gjerne resistente mot lusemidler
De gir nesten alle norske barneskoleforeldre panikk en gang eller to i året
Latinsk navn: Pediculus capitis

Hvordan få lus:

Få deg jobb i et område med mye lus, som for eksempel Klong Toey-slummen i Bangkok. Jobb helst sammen med barn, gjerne i barnehage og på førskole. Fint hvis noen av ungene har så mye lus at det er mulig å se at noe kryper i hodebunnen hvis du sitter ved siden av dem. Sørg for mye kroppskontakt med barna. Lange, gode bamseklemmer hver dag er bra. Det å ligge på ryggen på gulvet med ett barn tett inntil deg på hver side mens du leser engelske pekebøker fungerer også utmerket.

Hvordan oppdage lus:

Sjekk deg jevnlig med lusekam for sikkerhets skyld. Da oppdager du gjerne plutselig en liten lus en dag. Hvis du ikke grer deg med lusekam, merker du ikke noe før hodebunnen begynner å klø.

Hvordan bli kvitt lus:

Du trenger en lusekam, gjerne en som er dobbel. Fåes på apotek i Norge til 99 kr. Kjemisk lusekur er for pingler. Gre håret. Gre håret seksjon for seksjon. Vask håret. Gre håret mens du har balsam i det. Skyll ut balsamen, og gre en gang til. Etter dusjen, mens håret fremdeles er vått, så grer du det en gang til. Så grer du enda en gang eller to, seksjon for seksjon. Gre det hver morgen, kveld og noen ganger ekstra i tillegg til når du dusjer. Gjør dette ca tre dager på rad. Drep lus og egg ved å presse dem mellom to fingernegler. Egg som lager lyd når de drepes, er ikke klekket enda. Egg som ikke lager lyd, er tomme. Etter tre dager med sykt mye lusekamming, finner du forhåpentligvis ikke lenger lus eller egg. Fortsett likevel å gre det noen ganger til dagen noen dager til, bare sånn i tilfelle noen egg skulle klare å gjemme seg bort.

Hvordan unngå å få lus igjen:

Venter spent på om det går.

Liv og røre på Immanuel

2008-02-20T08:24:00.014+02:00

Forrige tirsdag kom fem elever fra St. Andrews International School for å ha aktiviteter for den klassen jeg er i på Immanuel. Jeg syntes litt synd på vaskedama den dagen, men ungene storkoste seg. Vi skulle blant annet lage thai-godteri av en slags søt kokosnøtt-masse. Nedenfor er ungene i gang med å lage små fruktfigurer av godteri-deigen. (Uten å vaske hendene først, selvfølgelig. Æææsj!) Det gikk mye i appelsiner, mangoer, bananer og papaya. Noen prøvde seg på ananas, men det var litt vanskelig å lage.Etterpå skal figurene males med konditorfarger. Det begynte veldig bra og ble litt mer graps etterhvert.

Til slutt skal figurene kokes i vann med gelantin, slik at de får et tynt gelantinlag rundt seg som skal holde på fargen.

Egentlig skal man bare koke én bit om gangen, men det var litt kjedelig syntes de fleste.

Meningen var at det skulle se ca slik ut:
Men siden ungene tok litt av, ble det slik:

Men det var det ingen som brydde seg om.

Siden det var to dager til Valentines day, så fikk de hvert sitt brownie-hjerte de kunne pynte med rosa og lyseblå smørkrem og massevis av kakepynt. Kjempegøy!

Her holder ei av jentene opp det ferdig pyntede stykket sitt.

Selve Valentines day ble feiret med at de sang sanger om at de var glad i hverandre og spiste røde og lilla drops. De ble en anelse høye på sukker, men det er egentlig ganske normalt, så mye sjokolademelk og godteri som de spiser til vanlig.

Infield

2008-02-18T17:37:00.015+02:00

For et par-tre uker siden kom Ingvild og Bjarte fra Laos, Stine og Torstein fra Serbia og Inger Johanne og Monica (rektor og lærer) fra Norge hit til Thailand for å ha Infield, et en-ukes kurs som alle Hald-studenter har under praksisoppholdet. Først dro vi til Hua Hin, før vi hadde noen dager i Bangkok til slutt.

En av dagene i Hua Hin red vi på elefanter. Her er vi på vei forbi noen Buddha-statuer med et heller feminint utseende.
En liten karavane med nordmenn.Se der! Jeg sitter på nakken til elefanten. Gikk fint så lenge den hadde ørene bakover, men da den begynte å vifte med dem ble det litt mer skummelt.

Dette var en liten elefant som enten var utrolig glad i å danse (timer i strekk, uten musikk) eller en smule gal. Tror kanskje helst det var det siste.

Vi var også på et lite fjell med en masse aper. Denne er enten er stor gammel mann eller en gravid dame. Litt vanskelig å se forskjell på.

En liten apekattunge på tre-fire dager. Sååå søt!

Denne her koser seg med flaska til Bjarte.

I Bangkok var vi på båttur, og så dro Inger Johanne, Torstein, Hege og jeg til Grand Palace. Vi hadde en vill og gal dame som guide, og som ikke hadde noe i mot å dirigere oss når hun ville ta bilde av oss med våre kameraer. Fascinerende menneske. Ovenfor er en skummel vakt som vokter inngangen.

En lang, lang vegg var malt med bilder fra Ramayana.

To demoner og en apekatt. Apen kan man skille ut fordi den ikke har sko, i følge guiden vår.

Pen hage.

Og utenfor lå det en vakt og sov.

Til Martha

2008-02-10T13:01:00.000+02:00

Gratulerer med lappen! Behandle bilen pent, og kjør forsiktig! Husk at det er mange idioter ute i trafikken, så selv om du regner med du kan kjøre, så er det ikke sikkert at alle andre kan det.
PS: Til far. Siden du nå har lovet Martha 500 kr hvis hun kjører skadefritt det første året, synes jeg du skylder meg tilsvarende sum. Eventuelt en del gratis bensin:-D

Jobb

2008-01-27T14:20:00.000+02:00

Her kommer litt om hva jeg jobber med for tiden.

Tirsdag, onsdag og torsdag fram til lunsj er jeg på Immanuel Day Nursery, en førskole for barn fra 3-6 år. Jeg er i andre klasse, der det er litt under 20 barn på fem år. I mai begynner disse i tredje, her har man "sommerferie" i april og halve mai. Om morgenen er det samling for andre og tredjeklasse, med litt undervisning, sanger på thai og engelsk, en lek etc. Så er det dopause, før det er samling for alle klassene klokka ni. Da er det oppstilling, flaggheis og kongesang (da står de på sitt roligste), sanger og bittelitt undervisning. Så er det melkepause, før klassene har en time undervisning. Hver dag har jeg en halvtime engelsk med dem, to dager med andreklasse og en dag med tredje. De er så gira! Nå hilser de i vei og sier hva de heter, og når de bygger med duplo ramser de opp fargene på klossene. Veldig motiverende. Etter undervisningen er det leking fram til lunsj, så er det tannpuss og soving. Tirsdag har andreklasse sportsdag (da er det gule uniformer i stedet for den vanlige røde og hvite) med leking oppe på takterrassen. Fredag er jeg på Lovsangshjemmet, en barnehage for unger fra 6 måneder-3 år. Her går det stort sett i å leke med og klemme på ungene, samt tørke snørrete neser titt og ofte. Klokka ni er det flaggheis og kongesang her også, og så har de samlingsstund hver dag. Mellom samlingsstund og lunsj har vi sansemotorikk på fredager, det er gøy! Da er det trampoline, krypetunell, basketball og andre aktiviteter. Etter lunsj er det soving.

Tirsdager er jeg og Lise på ettermiddagsaktiviteter her. Da er det frilek og engelskundervisning. Ungene er fra 4-5 år og opp til tidlig i tenårene. Jeg prøver å lære dem nyttige ord og fraser, og plukke av dem mindre bra ord som "fuck you". Noe engelsk har de da lært på egenhånd.

Onsdager er vi alle sammen på ettermiddagsaktiviteter, det er formingsdag. Til nå har vi malt, perlet og lekt med Play Doh. I tillegg er det leking.

Annen hver fredag er det kino, da vises det engelsk film med thai-tekst.

Lørdager har vi en time engelskundervisning for unger i Immanuel kirke. De er skikkelig flinke! Mange av dem er bedre enn videregåendeelever vi har hatt tidligere.

Litt mimring

2008-01-18T17:19:00.000+02:00

Litt flere bilder fra Kambodsja-turen.

Her her blodbanken i Sihanoukville. Sykehuset lå rett ved siden av, og så ca like forfallent ut. Ganske så takknemlig for at jeg ikke hadde behov for helsetjenester der.

Nyttår ble feiret på stranden med franskmenn, dansker pluss noen andre nasjonaliteter med mat fra vår fantastiske franske stam-restaurant. Rundt midnatt fikk vi alle en slags mini-raketter som man stod og holdt mens de skjøt opp små fargede skudd. Et slags avansert stjerneskudd, og veldig pent når hele stranden var full av sånne.

Her er bussen vi tok fra Sihanoukville til Phnom Penh. Da vi hadde pause trengte motoren å kjøles ned litt, så da åpner man luka, hiver på noen bøtter med vann og lar den stå litt før man kjører videre.

I Phnom Penh fant vi en indisk restaurant. Namnam! Asiatisk mat slår det meste av norsk mat ned i støvlene!

Her er Lise og jeg på en koselig grønn kafe med god kaffe og vannvittig treigt personale.

Av en eller annen grunn går nesten alle munkene i Kambodsja med paraply. I følge Færøvik sin bok Buddhas barn (som nesten hele teamet har lest og som vi referer til støtt og stadig) så har ikke munker lov til å gå med hverken paraply eller sko (som munker også hadde på seg). Men khmer-munkene er tydeligvis litt løssluppne når det gjelder regler og sånn.

Jeg hadde masse tid til å lese på stranda og på bussturer, og her er bøkene jeg leste. Litt ulike sjangere:)

Kjært barn har mange navn

2008-01-13T16:19:00.000+02:00

Nå bor jeg altså i Bangkok, kalt Krung Thep på thai. Men det er ikke hele navnet, for det er rimelig langt. Bare les: Krung Thep Mahanakhon Amon Rattanakosin Mahinthara Yuthaya Mahadilok Phop Noppharat Ratchathani Burirom. (www.wikipedia.org) Oversatt betyr det: Englenes by, Den store byen, Smaragdbuddhaens bolig, Den uinntakelige byen som tilhører guden Indra, Verdens storslåtte hovedstad som er pyntet med ni kostbare edelsteder, Den lykkelige byen som som smykker seg med et overdådig kongelig palass som minner om den himmelske bolig hvor den reinkarnerte guden bor, en by skjenket av Indra og bygd av Vishnukarn. (Buddhas barn, Færøvik 2006, side 320)

Oslo blir liksom litt kjedelig i forhold.

Kambodsja

2008-01-07T07:20:00.001+02:00

Andre juledag stod vi opp halv fire om natten for å rekke flyet vårt til Kambodsja. Siden da har vi vært i dette landet som har like mange "sex with children is a crime"-plakater som Thailand har kongebilder og mange flere tiggere. Vi dro først til Sihanoukville, en liten turistby i sør der vi stort sett lå på stranda og slappet av. Deilig!

Sihanoukville har strengt tatt ikke så veldig mye mer å by på enn strender og en bra fransk restaurant, men det var akkurat det vi trengte for å ha en veldig behagelig uke.

Etter en uke med soling og bading dro vi til Phnom Penh for å få nytt visum. Ovenfor er vi i en litt overfylt tuktuk på vei til gjestehuset vårt. Egentlig skulle vi bare være her i knappe tre dager og dra hjem forrige fredag, men siden vi ikke fikk visumet når vi hadde regnet med, så drar vi i morgen tidlig i stedet. Hurra! Lenger tid til å utforske en veldig kjekk by.

Fredag kveld var vi på teater der de spilte en liten bit av Ramayana. De brukte en gammel skyggeteaterteknikk, med en slags store plakater som de holdt og danset med, slik dere ser på bildet. Denne teknikken brukes bare når de skal framføre den kambodsjanske versjonen av Ramayana.

Søndag var vi først på gudstjeneste i en anglikansk meninghet, og så dro vi for å se palasset.

Rett ovenfor ser dere Sølvpagoden. ”Palassområdet danner et luftig rektangel hvor ulike stilarter lever side om side. Arbeidet begynte i 1866, og franskmennene bidro med både penger og gode råd. Guiden min, en ung mann, følger den faste ruten og stiler mot Sølvpagoden. Opprinnelig ble den reist i 1892, da som en trebygning, men sytti år seinere ble den erstattet av den nåværende bygningen i mer holdbare materialer. Over den hvite skjønnheten hviler et stort appelsinfarget tak, og under? Sihanouk ville ha et fint gulv å gå på, og etter en hyggelig passiar med finansministeren ble det belagt med 5281 skinnende sølvfliser, hver av dem på 1250 gram – til sammen 6,6 tonn sølv! ’Stopp!’ roper en av vaktene og iler til, et japansk par har brutt en uskrevet lov. ’Ingen, unntatt kongen, får lov til å gå på dette gulvet!’”. (Buddhas barn, Færøvik 2006, side 145)

Vi lurte veldig på hvem som pusset dette sølvgulvet, når det bare var kongen som hadde lov til å gå på det. Så ikke helt for oss kongen selv ligge på kne men pusseklut, akkurat. Selve gulvet må sies å være en skuffelse, mesteparten var dekket av tepper, bare en liten bit var synlig. Andre enn kongen har lov til å gå på det når det er teppe over, så det var bare den lille biten som var avstengt. Vi prøvde å spørre om hvem som vasket det, og fikk et noe uklart svar på grunn av språkproblemer. Men det virket som om de ikke pusser det noe særlig, fordi det stort sett er dekket av tepper. Svaret var ikke akkurat særlig forbausende, for gulvet var grått og flekkete. Hadde jeg vært dronning hadde jeg investert i litt sølvpuss.

Etter palasset gikk jeg på nasjonalmuseet. Det er stort sett fullt av steinfigurer fra Angkor-perioden, med litt metallting i tillegg og en fotoutstilling. Noe var kjedelig, noe var veldig interessant, resten var sånn passe. Bildet er fra hagen i midten. Jeg hadde en relativt lang samtale med en munk (ikke han på bildet), det var morsomt. Jeg fikk blant annet tilbud om å bli nonne, noe jeg avslo. Det virker så stress å måtte gå i hvit kappe hver dag, den må jo vaskes hele tiden for å holdes ren. Dessuten må man barbere av seg alt håret, og jeg tviler sterkt på at jeg kler å være skallet.

Munker skal visstnok egentlig ikke snakke med eller se på jenter eller kvinner. Ha, som om det følges. Seinere den dagen så jeg en munk som røykte, så de lever ikke så veldig asketisk at det gjør noe.

Er det noe de er flinke på her, så er det å bygge store rundkjøringer. Her er en som ligger i sentrum av Phnom Penh. Det var en av ca samme størrelse i Sihanoukville, med to gigantiske gullfargede løver i midten. De er ikke fullt så flinke til å kjøre i rundkjøringer som å bygge dem, så av den grunn hadde The Cambodia Weekly forrige uke en halvsides artikkel om rundkjøringer. Innlednigen lød som følger: "Although roundabouts have been a fixture of Cambodian roads since French colonial times, post-war Cambodian drivers often seem confused by them, taking a plunge and diving onto them and saying a prayer as they try to exit." Resten av artikkelen gav en beskrivelse av hvordan man skulle kjøre i en rundkjøring, med rikelig av sitater fra trafikkloven. Tror ikke så mange leste avisen den dagen, i hvert fall er det rimelig få som følger de åtte punktene journalisten beskrev.

I dag hentet vi våre nye tremåneders non-immigrant-visum, og i morgen tidlig setter vi oss på bussen til Bangkok.

Hvor jeg er i verden

2008-01-06T15:02:00.000+02:00

For de som måtte lure, så befinner jeg meg for tiden i Phnom Penh i Kambodsja. Vi dro hit 26. desember og hadde en uke badeferie før vi skulle et par dager til Phnom Penh for å få nytt visum. Egentlig skulle vi hjem på fredag, men siden vi ikke fikk visum så fort som vi hadde trodd, så drar vi ikke før tirsdag morgen. Mer blogging kommer seinere!

Litt julebilder

2008-01-06T13:48:00.000+02:00

Her kommer litt forsinkede julebilder:

En julebusk på en av skolene vi underviste på. Meget sjarmerende, om ikke helt slik som vi er vant til.
Her er julealtertavla til en menighet vi besøkte rett før jul. Grønn filt, to duer, to kors og en stor julenisse med gavesekk i midten!

Her er vi på julefest i Phibun. Julefeiringen er en slags blanding av basar, juletrefest og 17. mai, med mat og underholdning. Alle cellegruppene hadde fått ansvar for hver sin stand med mat, og midt i gata var det rigget opp scene.

Litt norsk jul måtte vi jo også ha, så julaften var vi på gudstjeneste i den skandinaviske kirken i Bangkok.
Her er koret som sang under gudstjenesten. Da vi sang "Det kimer nå til julefest" på norsk, ble det en heller rørende opplevelse...

Og så bar det hjem til to av misjonærfamiliene for å feire jul med dem. Her er Miriam og Lise foran juletreet (endelig et som er slik juletrær skal være!) og bak spisebordet som var fullt av ribbe og kalkun. Namnam! Tusen takk til familiene som tok seg av til sammen seks Hald-studenter og en ettåring med bror og gav oss en veldig bra julaften!

Ny adresse

2007-12-25T13:27:00.001+02:00

Lillejulaften kom vi til Bangkok, så nå har jeg ny adresse:

Karin Hestnes
Boss Manison Tower
3241 Rama Road
Klongtoey
Bangkok 10110
THAILAND

Appartment 2120

Gudstjeneste

2007-12-18T13:30:00.000+02:00

Tenkte dere skulle faa se litt bilder fra menigheten i Phibun.

Utenfor kirka staar alle skoene, og en av loeshundene som er overalt proever kanskje aa passe paa.
Foer gudstjenesten er det kjekt aa leke litt. Her leder presten en lek sammen med en del av ungommene som bor paa Imanuel-internatet. Ikke skjoente jeg hva leken gikk ut paa, men det var noe med bevegelser. Og det var visst fryktelig morsomt for de som forstod den, og ganske morsomt for oss nordmen ogsaa.

Alle som har hatt bursdag i det siste eller har snart, maa komme fram. Menigheten synger bursdagssangen, foerst paa engelsk og saa paa thai. Paa thai er teksten noe saann som "Gud velsigne deg". Etterpaa faar alle en blomst hver.

Presten er organist i tillegg, og en soendag var han gitarist ogsaa. En virkelig alt-mulig-prest.

Her skulle det egentlig vaere et bilde av presten som taler, men det glemte jeg aa legge inn paa minnepinnen. Etter det skulle det vaere et nattverdsbilde, men det glemte jeg ogsaa aa legge inn. Jeg har ikke blitt et glemsomt rotehode for de som maa tro det, jeg hadde det bare saa travelt fordi jeg maatte komme meg til sentrum foer det ble moertk. Saa det saa.

Etter gudstjeneten og kunngjoeringer (som nesten virker like lange som en liten preken) var det auksjon en soendag. En meget engasjert auksjonarius soerget for at folk kjoepte chili og frukt.
Etter nattverdsgudstjenester er det kirkelunsj, noe som absolutt overgaar norsk kirkekaffe. Ok, husholdningssaft er bedre enn vann med fluer i, men maten er helt fantastisk! Og saa er det utrolig sosialt aa sitte og spise av de samme fatene som alle andre mens man proever aa kommunisere med en saer blanding av thai og engelsk.

Trafikkregler

2007-12-11T06:54:00.000+02:00

Venstre:
Man kjoerer paa venstre side av veien. Det gaar veldig kjapt aa venne seg til det, men aa huske aa gaa inn paa motsatt side av bilen er verre. Det er ogsaa litt stress aa blinke og gire med motsatt haand enn det man er vant til. I begynnelsen blir det litt vindusvisking naar man egentlig hadde tenkt aa blinke. Og saa kjoerer man forbi paa hoeyre side naar det er to felt (og ellers ogsaa, for saa vidt).

Vikeplikt:
Liten bil viker for stor bil, liten vei viker for stor vei. Noen sier noe om at det er vikeplikt fra venstre noen ganger, men jeg har ikke helt skjoent det.

Lyskryss:
Skal man til venstre, kan man kjoere selv om det er roedt, man maa bare passe paa at det er klart. I noen kryss er det lystavler som teller ned hvor lenge det er igjen med groent/roedt lys, veldig praktisk.

Fartsgrenser:
Kjoer litt som du foeler for. Av og til er det skilt med fartsgrenser, men de oppfattes nok som veiledende. En del steder er det skilt som det staar "city limit, reduce speed" paa, men det staar ikke hva du skal senke farten til. Stort sett gaar trafikken ganske seint inne i byene, og ganske raskt paa motorveien.

Fotgjengere:
Maa passe seg. Man stopper ikke for gangfelt. Men ellers bremser man da ned for fotgjengere, trafikken er ganske snill, egentlig.

Promillegrense:
1,3 har jeg hoert, men er ikke sikker paa det.

Parkering:
Foregaar en del steder annenhver dag paa hoeyre/venstre side av veien.

Se opp for:

Hunder. De kreler, og oppfoerer seg litt suicidalt innimellom. Kjoerer man paa en hund, skal man ikke stoppe. Veien er bilen sitt omraade, og det er hunden sitt problem hvis den forviller seg inn der.
Mopeder. De har en tendens til aa oedelegge forbikjoeringer og parkeringer. Befinner seg ofte i blindsonen.
Trafikkpoliti. Ikke alltid saa lett aa forstaa hva de mener med alle bevegelsene sine, men det gaar da fint.
Barn. De er skummelt ofte veldig naer veibanen.

Dagens...

2007-12-06T12:43:00.000+02:00

... tanke: Vestlig håndhilsing er bare noe av det mest uhygieniske som finnes.
... særeste handling: Danse thaidans med en khatoy (tror han var det, feminin var han i hvert fall).
... undervisningsantrekk: Lyserosa kongeskjorte. Har aldri sett så førskolelærer-aktig ut i hele mitt liv.

Bukke, nikke, neie, snu oss omkring...

2007-12-05T10:01:00.000+02:00

I dag blir kongen av Thailand 80 år, og i den anledning skal jeg drive litt folkeopplysning:

Navn: Bhumibol Adulyadej

Født: 5. desember 1927 (en mandag) i USA

Kone: Dronning Sirikit. Datter av Thailands abassadør i Frankrike, de møttes mens han studerte i Sveits. Han var 21, hun var 15. Det var litt tungvindt å reise til Paris, så hun flyttet til en kostskole i Sveits (som han valgte ut), og våren 1950 giftet de seg.

Barn: Fire; tre døtre og en sønn.

Bil: En gul Rolls Royce, selvfølgelig.

Har regjert i: 61 år, hvis jeg ikke tar feil. Det gjør ham til den nålevende lengst regjerende monarken i verden.

Språk: Snakker flytende thai, engelsk, fransk og tysk.

Hobbyer: Dyktig saksofonist og jazzmusiker, flink til å seile, ivrig fotograf, maler, og visstnok også forfatter.

Helse: Har noe problemer med noe nervegreier, så vidt jeg har forstått. Var innlagt på sykehus i høst. Men han er jo tross alt gammel, så det er ikke så rart.

Formue: Mellom 2 og 8 mrd USD.

Annen fakta:

Det henger bilde av ham overalt. I alle hjem, kafeer, restauranter, kontorer, klasserom, på store portaler fulle av lys over gatene.

To ganger om dagen spilles kongesangen på radioen, da står Bangkok stille.

Hver mandag går thaier med gul konge-skjorte for å hedre kongen. Ikke alle gjør det, og en del går med det andre dager også, så det er ikke så systematisk som det høres ut som.

Man får kjøpt konge-skjorter overalt, i gult, oransje, lyseblått og rosa. Det er i hvert fall de vanligste fargene.

Å tulle med kongen bør man unngå, det fører til strenge straffer.

Da thaiene feiret 60-årsjubileum for tronen i fjor, hang de opp bilde av kongen i stedet for korset i kirken i Phibun.

Bursdagen hans er offisiell fridag.

Ingen liker sønnen hans, som er kronprins. Han har rykte på seg til å være "playboy med mange damer og HIV", som konen til Joke sa. Men dette er rykter fra Vietnam, for thailandsk presse har selvsagt ikke lov til å skrive noe negativt om kongen. Folk er litt spente på hva som kommer til å skje når kongen dør, angående hvem som kommer til å overta. Noen sier at hvis kongen utnevner en annen enn sønnen til arvtaker (han er klar over at ingen liker kronprinsen), kommer han til å drepe den faren har pekt ut. Men blir kronprinsen konge, blir folket misfornøyde. Komplisert, altså.

Mannen til evangelisten i kirka fikk eksamenspapirene sine av kongen.

Har fått en pris av WOSM for hans utvikling av og støtte til speiderarbeid i Thailand. Prisen ble overrakt av blant annet Carl Gustav, konge av Sverige.
Folket digger ham. Han står bak mange viktige utviklingsprosjekter og gjør visst mye bra humanitært arbeid.

Masse rart

2007-12-03T09:57:00.000+02:00

Nå har jeg ikke hatt noe særlig med bloggeånd på lenge, så her kommer et innlegge med mye forskjellig. Se på overskriftene og så leser du det du vil!

Roongrian Muangmai
Torsdag for halvannen uke siden var siste dagen vår på Roongrian Muangmai, skolen vi underviste på i Mukdahan. Utrolig kjekke folk! Jeg lærte etter hvert å spise mindre forkost, for å få plass til all maten vi fikk servert av lærerne i løpet av dagen. Siste uka gikk det mye tid med til fotografering. Vi ble tatt bilde av sammen med klassen, sammen med teamet, sammen med alle lærerne, sammen med en og en lærer, og sammen med en og en elev. At vi brukte av undervisningstida til å ta bilder, gjorde ingenting. Lærerne kom og hentet oss ut av klasserommene for å ta bilder, stilte oss opp og organiserte i vei.

Siste dagen var det gaveutdeling, tale, lek og sang med elevene og selvfølgelig mer mat. Vi fikk attest, konge-skjorte, sjal og diverse blomster og småting fra elevene.

Her er vi ute og spiser med noen av lærerne. Vi var på "kok det selv"-restaurant, der man får rått kjøtt og rå grønnsaker og nudler og en gryte med kokende vann, og så er det bare å koke i vei.

Her er jeg sammen med nesten hele klassen min. Speideruniform-dag, som dere kanskje ser.

Her er vi sammen med noen av lærerne og o-store-direktør i midten.

Idrettsdag
Fredag morgen var det idrettsdag på den skolen misjonærbarna går på. Det er litt annerledes enn i Norge. Klokken syv skulle de ha parade gjennom byen til skolen. Legg merke til alle de høye hælene, det frisør-oppsatte håret til jentene, tyllkjolene og korpsmusikantene. Det er folk i joggedress også, men de går bakerst. Men når de kommer til skolen skifter de visstnok til idrettsklær, heldigvis. 60-meteren i høye hæler er kanskje ikke det beste for beina.

Flytting
Lørdag 24. november flyttet vi fra Mukdahan til Phibun. Her bor vi i Espen og Maria Tveten sitt gamle hus. Veldig deilig etter å ha bodd så lenge på hotell- og gjestehusrom. Her har vi kjøkken og stue, en liten hage, hushjelp tre dager i uka, og ikke minst vaskemaskin! Som til og med vasker med varmt vann! Hurra, hurra!

Thaispråk
Nå er vi helt ferdige med språkskolen, så nå må vi ut i den store, skumle thai-snakkende verden og klare oss på egenhånd. Sånn bortsett fra at uttale er håpløst, så må jeg si jeg har fått sansen for thai. Blant annet så bøyer man ikke verb, man setter i stedet inn et ekstra ord som viser at det for eksempel er futurum, preteritum eller ing-endelse, alt etter som. En annen kul ting er at de har klassifiseringsord for alle substantiv. Så hvis du skal si tre personer, sier du tre, og så klassifiseringsord for mennesker. Skal du si ti poteter, sier du ti, og så klassifiseringsord for grønnsaker som vokser i bakken. De har et ord for grønnsaker som vokser i bakken, et annet for grønnsaker som vokser over bakken, et for ulike typer baller, et ord for klær, møbler og dyr, et for frukt og så videre. Fascinerende greier.

Dessverre er ikke thaier flest like flinke til å snakke seint og tydelig som lærerne våre. Så når hushjelpen vår legger i vei, har jeg litt problemer.

Kakespising på skolen
På fredag hadde vi vår siste dag på skolen, og vi kjøpte kake til verdens søteste lærere som takk for all tålmodighet. Vi lærte Moonoy at i Norge sier man at man ikke blir gift hvis kakestykket velter, og jeg har aldri sett noen være mer forsiktig med kakestykket sitt etter det!

Framover
Nå underviser vi på Viphaak, en barneskole i Phibun. I løpet av tiden vi er her skal vi innom alle de 30 klassene, til sammen litt over 1000 elever. Jeg ble overrasket over hvor mye flinkere elevene her er enn på den forrige skolen, det henger nok litt sammen med at den forrige skolen var for fattige elever. Og når jeg i følge en av lærerne hadde ”the bad class”, så blir nok forskjellen større.

Denne uka er vi i Mukdahan igjen og undervise på forskjellige skoler og i kirka, og så skal vi underholde 500 fanger i fengselet en dag (så hvis noen har en lek som kan lekes av 500 stykker så hadde det vært fint med tips). Etter på er det tilbake til Phibun, og siste uka før jul skal vi reise rundt til forskjellige skoler og undervise.

Skolebilder

2007-11-19T15:25:00.000+02:00

Her sitter de store elevene inne og ser volds- og skrekkfilmer i friminuttet. Kanskje ikke så bra for læringen, men her ser barn alt det voksne ser på TV.

Drageflyvning i friminuttet.

Strikkhopping i friminuttet.

Noen av elevene gjør et tappert forsøk på å lære meg thaidans.

Engelskundervisning

2007-11-13T12:30:00.000+02:00

Noen av dere har kanskje fått litt inntrykk av at vi bare går rundt og fjaser her nede, men vi gjør faktisk litt fornuftige ting også. Forrige uke begynte vi med engelskundervisning, fra ni til tolv, tirsdag til torsdag. Vi er på en skole med ca 300 elever fra 1.-6. klasse og 18 lærere og underviser fjerde, femte og sjette klasse. Jeg har den ene sjetteklassen, ca 30 elever. Antallet varierer litt fra dag til dag, men på det meste er de 30. De aller fleste er elleve år, men noen er fra tolv og opp til 16 (tror jeg, litt vanskelig å forstå uttalen alltid) alt etter hvor mange år de har måttet gå om igjen. Vanligvis har de tre timer engelsk i uka, så det er rimelig intensivt for dem med 27 timer i løpet av tre uker (i Norge har småskoletrinnet 38 timer engelsk i løpet av et helt år).

Her er nesten hele klassen min i gang med å tegne opp fargebingobrett. Klasserommet har ok størrelse og aldri dårlig luft, i og med at det ikke går an å lukke dør og vinduer. Lydisolasjonen er elendig, men når vi hører at naboklassen synger av full hals, så får vi bare synge, vi også.

Jeg hadde trodd at disiplinen skulle være veldig god, men neida. Min klasse er en av de roligste, men likevel er den som en relativt bråkete norsk klasse. Noe av det kommer nok av at thaiene har et annet syn på småsnakk en det nordmenn har, her er det greit å snakke under foredrag eller gudstjeneste.

Jeg får litt papegøyefølelse av og til, sier jeg noe, gjentar elevene det. Det er visstnok stort sett slik læringen foregår her. Det gjør at de er sykt flinke til å huske, men ikke fullt så gode til å tenke selv hva de skal svare. Men nå klarer de å svare individuelt på "What is your name", "How old are you", "Where are yoy from" og "How are you" selv når jeg blander spørsmålene, så det går framover. Uttalen har også bedret seg veldig bare i løpet av noen dager, så det er jo bra. Ellers har vi lært om kroppen, fargene, tall, dagene og hva de liker å spise og drikke. Alt opplegget må vi lage selv, men det har gått veldig greit, og så får vi håpe at fantasien ikke tar slutt i neste uke. Stort sett går det i å spørre spørsmål rundt det vi har lært, for å øve på å snakke engelsk og ikke bare pugge engelsk.

Etter undervisningen får vi lunsj på skolen. Det startet kanskje ikke så veldig bra, med diverse blekksprutbiter i suppe første dagen. Men etter det har vi bare fått bedre og bedre mat, og nå er det på skolen vi spiser den beste maten.

Her sitter jeg, Hege, Lise, Miriam og en engelsklærer på skolen og spiser ris med speilegg (som forresten heter stjerneegg på thai) og kylling med grønn chilli til lunsj i dag. Namnam!

Legg merke til de gule t-skjortene! Hver mandag og tirsdag er det kongeskjorte-dag, og helst resten av uka også, hvis du er lærer. I Norge syntes jeg at alt dette kongestyret hørtes festlig ut, men det tar litt vel av, for å si det mildt. Ellers så kan man ikke gå kledd med hva som helst som lærer. Dongeri er forbudt, det samme er topper som viser skuldre eller er utringet (det er for så vidt ikke bra ellers, heller) og skjørt over knærne. Har man lang, svart bukse og kongeskjorte glir man rett inn blant de andre lærerne.

I morgen og overimorgen skal vi få sitte og observere i klasserommene etter lønsj, for å se hvordan undervisningen foregår til vanlig. Gleder meg!

Adresse

2007-11-13T10:13:00.000+02:00

Her er adressen min fram til jul, for de som vil sende meg noe i posten:)

165/1 Phithak Phanomkhet Road
A. Muangmuk
Mukdahaan
49000
Thailand

Elefantmating

2007-11-11T12:48:00.000+02:00

På fredag matet jeg en liten elefantunge. Vet ikke helt om det er så bra å støtte opp om folk som traver rundt med elefantunger i bånd i bygater, men akk, så gøy det er å være tankeløs turist av og til. Og så var den jo veldig søt, da.

Tre ting jeg ønsker meg:

2007-11-08T10:13:00.000+02:00

Større tavle

Sånn plastgreie til å ha rundt krittet så jeg ikke får så mye støv på hendene

Lydisolasjon mellom klasserommene

Bilder

2007-11-05T08:49:00.000+02:00

Her kommer litt bilder fra den siste tiden.

Miriam sitter og leser utenfor gjestehustet der vi bor.

Papaya :-D

Litt glad jeg ikke skal opp i den stigen...

Vi har vært en del faranger her i det siste. Her er Hege, Miriam, Ingvild, Bjarte, Lise, Riika og Robert på morgenkaffe på rommet til Robert forrige fredag. Ingvild og Riika var på ferie fra Bangkok, Bjarte og Ingvild (som heller ville sove enn å drikke kaffe) var på visumtur fra Laos.

Lise, Ingvild, Bjarte, Ingvild og Hege på tur rundt i byen.

Bjarte, Hege og Ingvild ved Mekong-elva.

Her er vi alle sammen på avskjedsmiddag for Robert som dro tilbake til Bangkok på lørdag.

Vi flyttet oss til et litt koseligere bord i en slags hytte på vannet. Denne kvelden var det skikkelig kaldt, sikkert under 25 grader:)

Lørdag var vi på tur til noen veverier sammen med mannen til evangelisten i kirka. Mange timer på lasteplan gir mye vind i håret, fin utsikt og litt solbrenthet.

Bjarte fant ut at det var greit å sove i bilen når han ble litt lei av skjerf og sjal og løpere...

Her er ei av damene på silkeveveriet. 10 dagers arbeid for 4 meter silke som blir solgt for ca 270 kroner.

Thaiskole og litt andre ting

2007-10-29T11:35:00.000+02:00

Nå har jeg lært thai i ca to uker. Språkskolen har to festlige lærere, Tik og Moonoy (som faktisk betyr ”liten gris”). Engelsken deres er av og til litt begrenset, så det foregår på en blanding av thai, engelsk og miming. Her er Tik i gang med å lære oss ”Når skal du dra til Bangkok?” og ”Jeg skal dra til Bangkok....."
Her er Anne, Lise, Miriam, Hilde, Moonoy, Hege og Tik på restauranten der vi pleier å spise lunsj.

Siden vi skal jobbe med barn lærer vi ord og fraser som er relevante for jobben. Så nå kan jeg være skikkelig barnehagetante og si ”sitt ned”, ”ti stille”, ”flink jente/gutt”, ”har du vasket hendene dine?”, ”sov godt” og så videre. I tillegg så har vi lært farger, ukedager, måneder, klokka, noen barnesanger, ulike måter å si ”jeg må på do”, kroppsdeler og andre barne-ord. Det er kanskje litt begrenset hvor mange intelligente samtaler man kan ha med et slikt vokabular (tonefallet mitt begrenser det kanskje enda mer), men på lørdag hadde jeg min første lengre samtale på thai. Det var med ei fire-fem år gammel jente, passet perfekt, og dreide seg om farger, fargeblyanter, ark, blyantspisser, viskelær og penner (hvis noen lurte, så lånte hun farger av meg og satt og tegnet).

På lørdag reiste vår kjære Anne tilbake til Bangkok. Hun er kjempeflink i thai og har oversatt for oss, bestilt mat og ikke minst hjulpet oss på immigrasjonskontoret. Hun elsker frityrstekte bananchips og er flink til å prute. Vi kommer til aa savne henne!

Paa fredag skal vi ha vaar foerste dag med engelskundervisning. Det blir goey! Maa kanskje oeve litt paa "sitt ned", "reis opp", "ti stille", "gjenta etter meg" og "hoer etter":)

Litt frustrert i dag...

2007-10-21T11:05:00.001+02:00

Her skulle det egentlig vaert et innlegg med bilder fra Laos-turen. Men siden minnekortet mitt har bestemt seg for aa ikke samarbeide, saa blir det ikke noe av det. Hvis noen vet noe om hvordan man faar minnekort som ikke vil leses verken av kamera eller PC til aa virke, saa blir jeg veldig takknemlig for raad.

Hva er dette?

2007-10-20T11:41:00.000+02:00

Gjett hva dette er:

Riktig, det er kjoett, men hva slags?

Det er verken svin eller okse eller kylling...

Helt rett, det er hund!

Serveres med en slags sterk saus, noe banan-greier og friske urter.

Namnam, synes noen. Nei, jeg spiste ikke.

Nesten to uker i Thailand

2007-10-17T11:14:00.000+02:00

Nå er det på tide å fortelle litt om hva jeg har gjort i det siste. Jeg har ikke dødd eller glemt bloggen, bare hatt internettproblemer og vært litt lat. Men her kommer liten oppsummering:

Forrige lørdag var vi først turister og så i vielse. Søndag var vi på gudstjeneste i Immanuelkirken. Etterpå var det lunsj, en mindre smakfull opplevelse (som førte til Pizza Hut seinere på dagen). Så dro vi med Joke til Boss Tower, hotellet vi skal bo på etter jul. Besøket lovet meget bra, fint rom, svømmebasseng på takterrassen, treningsrom og sauna (siden hele Bangkok er en utendørs-sauna, syntes de kanskje at de trengte en innendørs også). Om kvelden var vi innom vårt lokale nattmarked, og fikk oss blant annet en liten tur i dette fantastiske vidunderet i hvitmalt metall om neonlys. Ut av vogna gikk en thai-familie på mor, far og to barn, inn klarte akkurat tre nordmenn å presse seg. En festlig tur.

Mandag var vi med Joke igjen (og kona selvfølgelig, de er nygifte og henger sammen konstant. Meget søtt) og så Immanuel Home og Home of Praise, senterne vi skal jobbe på etter jul. Etter det dro vi til en park jeg ikke husker navnet på, men det var trøbåter og øgler der. Mange øgler, og ganske store, tror de største var godt over en meter (men da er ca halvparten hale).
På ettermiddagen dro vi til Arne og Anne Brit misjonærer og spiste middag. Det ble en veldig hyggelig ettermiddag og kveld med bra mennesker, thaimat og vafler. Tirsdag hadde vi fri og spiste på en veldig kul restaurant med en av de norske volontørene her. Onsdag ble vi hentet av Arne klokken åtte og dro til en fornøyelsespark sammen med unger fra slummen. Det var utrolig kjekt! På slutten var vi på Hollywood-show, noe jeg egentlig syntes var litt for hardt for sarte barnesjeler, men jeg må vel bare innse at disse barnesjelene ikke er så sarte. Etter showet var det fotografering med barna og maskingeværene.

Torsdag var vi med Ellen Sofie, ei flink jente som har jobbet her et år. Vi var først med når hun underviste i engelsk på Immanuel, så dro vi videre til Home of Praise. Der spiste vi mens femten små engler lå på loftet og sov, før vi dro på Lotus og drakk kaffe, planla våren og fikk massasje. Kvadrat burde så absolutt vurdere å få seg en salong der man kan få en times fotmassasje til 30-40 kroner. Om kvelden var vi på nattmarked (et stort et, ikke det lille lokale med pariserhjul) med Ellen, spiste og dillet rundt og koste oss.

Her underviser Ellen engelskklassen sin. De var saa flinke!
Ellen Sofie og Miriam paa en resaurant paa nattmarkedet.

Fredag var Lise og jeg på Immanuel og så på at de hadde sportsdag, før vi dro hjem og pakket ferdig. Vi hadde bestilt to taxier som skulle kjøre oss til flyplassen, og oppdaget at bagasjeplass ikke akkurat er noe som prioriteres høyt.

Her er sjaafoeren i gang med aa "feste" bagasjen til Hege og Miriam.

Håndbagasjen og storbagasjen min veide like mye (nei, jeg klarte ikke å løfte håndbagasjen opp på hylla alene). Vi fløy til Ubon, tok buss til Muktahan og ble hentet av Espen misjonær. Vi bor på et gjestehus med skilpaddebilde på veggen og meget matchende gardiner, sengetøy og lampe. Lørdag var vi på Lotus med Astrid misjonær og døtrene hennes, og så dro vi og spiste med Anne, Robert og Hilde (ettåring, sivilarbeider og volontør). Etter det dro Lise og jeg en liten tur til Astrid og familien, jeg lærte å telle av den eldste dattera og vi fikk med oss to papayaer hjem. Om kvelden dro Hald-team og Anne, Robert og Hilde til Maria (kona til Espen) og spiste pizza og pratet til klokka ble seint.

Søndag var vi på gudstjeneste i det som skal bli en butikk, men som fungerer som kirke helt til det nye kirkebygget er ferdig. Veldig kjekk gudstjeneste, særlig fordi de sang noen sanger som jeg kunne på norsk eller engelsk. Etterpå var det lunsj, en meget smakfull opplevelse.
Maria, Henrik, Marte, Anne, Robert, Hilde, Lise og jeg dro etterpå og drakk kirkekaffe/spiste kirkeis på kafé, før vi dro hjem passe slitne. Jeg sovnet på senga og gikk dermed glipp av aerobicen utenfor Lotus klokka seks, men jeg satt på trappa sammen med gresshoppene og så på stjernene og spiste papaya med lime, så det gjorde ingen verdens ting.

Lunsj i kirka.

Mandag klokka åtte begynte vi på språkskolen. Vi kan gå til skolen, hurrahurra, begynner å bli passe lei av å kjøre alle veier. Vi har øvd bokstaver og toner og noen letter fraser. Mid, up, down, falling og rising tone er generelt vanskelig. Nå skal vi være fulltidsstudenter i litt over to uker, med undervisning, lesepult, vannautomat og pulverkaffe. Ellers så kjørte Miriam og jeg til Lotus med Roberts tuktuksjåførvenn, og om kvelden satt jeg ute og leste.

Tirsdag var det skole, lunsj, kafé med Eirin, så til immigrasjonskontoret for å få re-entry visa og så på aerobic. Vi kjørte hjem med en slask av en tuktuksjåfør som stakk av med 40 baht for mye, stygge mannen. Halv åtte var vi på bibelgruppe med misjonærene her. Veldig bra.

For oeyeblikket sitter jeg paa en kafe i Savanakee (stor sannsynlighet for at det staves annerledes) i Laos, vi tok bussen halv tolv i dag. Hig s Naa skal vi vaere her til soendag og blant annet se paa NMS sitt arbeid her. Kjempegoey! Laos-referat kommer neste uke, saa dere faar vente i spenning.

Søvnløs på Saithip

2007-10-05T21:17:00.000+02:00

Hm. Å snu om døgnrytmen ble ikke så lett som jeg trodde. Nå sitter jeg i hvert fall her på hotellsengen min, burde sovet for lenge siden, men har i stedet lest Aftenbladet og Vårt Land. Men det går seg da til etter hvert.

I dag har vi møtt Joke, kontaktpersonen vår, og andre som jobber for misjonen her. Vi spiste lunsj med Joke og kona hans, han bestilte "mai pek", altså ikke sterkt. Det viste seg å være helt ok krydret for min gane. Det er nydelig frukt, og jeg har spist guava for første gang siden Bangladesh. Nam!

Jeg har fått nytt mobilnummer, 08 6982 3046, og med +66 foran hvis jeg ikke husker feil. På Lotus så jeg min første thai-transvesitt, en riktig pen dame med maskulin stemme og adamseple. Kommer nok til å se flere av dem etter hvert.

I morgen skal vi i vielse, det blir gøy. Men nå skal jeg sove.

En uke igjen

2007-09-26T22:58:00.000+02:00

Nå er det en uke til jeg reiser, og det begynner så smått å gå opp for meg. Kontrollfreaken i meg lever gode dager og skriver lange og detaljerte pakkelister (tannkost, tannkrem, tanntråd, fluor, hårstrikker, fliseklemmer, kam, børste, lusekam, shampo og balsam i 30 ml-flasker, osv, osv). Jeg har en drikkevaksine igjen, så i morgen skal jeg starte dagen med et glass brusende bringebærdropssmakende grumsevann. Gleder meg.

På søndag lagde thaiene her en liten thai-kveld for oss. Utrolig koselig.

Tueng Tueng hadde uante danseferdigheter

Tueng Tueng og Ola demonstrerer thai-boksing.

Vi fikk en generell presentasjon av Thailand, så musikkvideor (thaier kan være en smule sære i blant), så thai-boksekamper (rart at et så smilende og hyggelig folk kan ha en så voldelig sport), fikk prøve thai-klær og til slutt fikk alle hver sin ekte Thailand-nudelpakke, sendt til Norge tidligere den uka. Lurer på om jeg skal bruke den siste uka på å øve opp smaksløkene mine. Det jeg har smakt av thaimat her har vært svette- og tåreframkallende sterkt.

Hjemmehelg

2007-09-21T19:33:00.000+02:00

Forrige helg var jeg hjemme i Stavanger igjen. Lillebror har blitt høyest i familien, jeg oppdaget hvor mye det faktisk regner i Stavanger og var lykkelig og glad for å endelig kjøre bil igjen.

På fredag så jeg Gift sammen med min søster, noe langdrygt, men ellers veldig bra. Spiste god jordbærkake i pausen, begynner å bli litt mer imponert over det ellers noe miserable kafeutvalget.

På lørdag var tre moskuskuer og to smårips på tur i Madlandsheiene. Vi gikk Tråkk-løypa fra i fjor, rundt Fisketjønn, noe som viste seg å være en kort og behagelig dagstur når man går i normalt tempo.

Hilde

Silje

Maren

Linn

Fra ei hytte ved Fisketjønn

Søndag var jeg snill storesøster og var på Vitensenteret på Jærmuseet på Nærbø med yngste lillebror. Vi løp rundt omkring mellom massevis av hypre unger, lærte hvordan en forhauster fungerer, hvor lange tarmer en gris har og andre nyttige ting.

Her prøver vi oss på diverse IQ-nøtter. Jeg har verdens mest begavede lillebror!

Ellers har jeg hatt en koselig kveld hos Tone og Ingeborg, truffet Eli og andre folk på MHS og ellers hatt det veldig hyggelig.

Nå har jeg en uke igjen på Hald før jeg kommer hjem igjen. Onsdag 3. oktober drar jeg sørover til sol og varme:)

Hm...

2007-09-17T00:12:00.000+02:00

Hit (nesten, da) skal jeg fly om et par uker. Heldigvis med et annet flyselskap.

Lillebror innbruddstyv

2007-09-11T17:24:00.000+02:00

Hva gjør man når familien er på besøk hos grandtante, alle sammen skal ut for å fotograferes, Karin er siste mann ut og ikke vet at døra har smekklås? Joda, da leker lillebror innbruddstyv, klatrer inn på soverommet og blir dagens lille helt.

Torstein

2007-09-02T12:55:00.001+02:00

Dette er Torstein. Han liker å ta bilder av folk å legge de ut på bloggen sin. Han er to meter høy med mange tanker i hodet.

Vaksiner

2007-08-28T19:15:00.000+02:00

Så var det tid for vaksiner! I dag har jeg fått tre sprøyter, og har fire igjen pluss en drikkevaksine. Malariatabletter slapp vi heldigvis å ta.

Oppdatering

2007-08-27T23:30:00.000+02:00

I helgen var vi på blåtur til Gautestad kurs- og misjonssenter for å bli bedre kjent med hverandre. Her har vi drevet med team building (finnnes det et norsk ord for det?), padlet, sunget, gått tur, sovet ute og kost oss. Vi har lært om ulike tenke-hatter (jeg er blå, hvit og svart for de som lurte på det) og om hvordan vi skal fungere i grupper. Team Thailand-Laos-Madagaskar-Serbia vant alle konkurransene, veldig fornøyd.

Ingvild står og psyker seg opp til å la seg falle bakover....

...og her faller hun!

Av alle ting så gikk det lamaer rundt og gresset sammen med sauer og hester. Ganske morsomme, egentlig.

I går var Tveten-familien på besøk på skolen. De er misjonærer i Thailand, så vi som skal dit fikk snakke med dem en time. Utrolig koselige mennesker! Nå har vi lært litt om hva klær det er greit å gå med, temperatur, og at den ene språklæreren vår er utrolig flink til å lage mat. Gjett om vi har planer om å få oss et lite matkurs!

Her er familien Tveten, Agnar med fru og sønn, studentene fra Thailand og Laos, og vi som skal ut til Thailand. Bilde fra Nan.

Hald internasjonale senter

2007-08-17T23:31:00.001+02:00

Nå har det nye skoleåret begynt, og jeg befinner meg for tiden på Hald internasjonale senter i Mandal. Her går jeg på Team Nettverk, linja til NMS. I begynnelsen av oktober reiser jeg til Thailand for å jobbe der et halvt år. Jeg har meget søte romvenninner fra Bangkok og Bjugn, har fått "Long live the king"-armbånd fra en av thaiene som er her og har planer om å bli thai-royalist. Vi har sjekket flypriser fra Thailand til Vietnam, priser som ser veldig hyggelige ut. Noen nye land må jeg jo besøke i løpet av vinteren! Dagene har gått til navnelæring, måltider, noe undervisning, kaffedrikking, turgåing, Settlersspilling og forsøk på å lære thai (noe som ikke er så lett). Studentene fra sør er veldig ivrige norsk-elever, i timene lærer de ting som "hva heter du?" og "jeg er sulten". På fritiden lærer de andre fraser, særlig fra Torstein, som "gi meg en kebab nå", "gå til kjøkkenet, kjerring" og "du er en skikkelig rype". Et par øver ivrig på "har du kjæreste?", "jeg elsker deg" og "vil du gifte deg med meg". Mandal sentrum er lite og koselig, været dårlig, humøret bra og vissheten om at jeg snart skal sørover begynner å sige på.

Om opptak og sånn

2007-07-19T19:09:00.000+02:00

Min favorittsetning: "Alle kvalifiserte søkerer fikk tilbud om studieplass". Akk, synd den aldri gjelder meg.

Roland 109

2007-07-02T22:54:00.000+02:00

Fredag 22. juni stablet vi to lavvoer, tre store sekker, tre mennesker og en del ekstra ting inn i Corollaen og kjørte av gårde mot Trollheimen leirsted. Der var vi en uke på Norsk Roland 109, en uke med nøye oppbrettede speiderskjorter, sekkepipe-revelje, regn og sol, enorme mengder knott og masse kjekke mennesker. Som et referat kommer sangen som Silje og jeg skrev til den siste middagen. Den er skrevet ned etter hukommelsen, så det kan hende det er litt småfeil.

Roland 109

Mel: "Når nettene blir lange"

Nå er vi her på Roland for 109. gang
og vi skal nå avslutte med en ekte Rolandsang.
Vi stiller opp på linje, og alle går i rett
og hilser så på lederen, som sier ”vær beredt!”

Ref:
Stå opp, og vaske, og spise lite grann
inspeksjon og oppstilling, det kan vi alle mann.
Knuter, bandasjer, haik og kart, kompass
knottestikk og leirbål og en deilig soveplass.

Vi bærer mange rajer, og broa blir så flott.
Vi øver litt på surringer, så derfor går det godt.
Karin gir ut perler, men hva betyr så de?
Dessverre, så har lederne det ikke lov å si.

Ref.

Falk og Hauk og Ravn og Ugle, alle vil de bli
best på Roland så de kan få vise 110.
Det er en stor, flott ære å få navnet på skinnlapp
så det er rett og riktig at de får en kjempeklapp.

Ref.

Vi skulle alle sammen egentlig på tur
men noen ble i igjen i leiren for å ta en lur.
Andre la seg ned på bakken for å slippe elg
og lederne de håpet på å få en liten helg.

Ref.

I løp av haikedøgnet ringte telefonen titt
folk visste ikke hvor de var på haikekartet sitt.
På haikeplassen var det en sint og skummel mann
men det er godt å vite at vi sammen holde kan.

Ref.

Sykdom her på Roland, er noe for seg selv
folk detter om som fluer, både morgen og til kveld.
Kvalme, blod og hyperventilering er normalt
så det er godt at legevakten ikke tar betalt!

Ref.

Roland går mot slutten, og det er veldig trist.
Hverandre vil vi savne, det er supersikkert visst.
I morgen skal vi vende snuten og dra hjem
til slutt vil vi hverandre gi en superduperklem!

Ref.

Farvel til lesesalen

2007-06-13T19:13:00.000+02:00

I går var jeg på skolen og flyttet alle tingene mine hjem. Noe vemodig, jeg har tross alt tilbrakt en del timer der, og nå er det plutselig slutt. Bort med bøker, notater, kort, kalender, kaffe og te. Bursdagskalenderen som Eli og jeg kjøpte henger der ennå, til glede for kommende studenter.

En ting har jeg ikke funnet ut av enda, er hvem som plasserte denne engelen på pulten min en gang før jul. Den har holdt meg med selskap i litt over et halvt år, men hvor den kommer fra er ukjent. Mystisk, altså.

Solkrem er for pingler

2007-06-03T23:52:00.001+02:00

Ca sånn farge, men med litt mer rosaskjær, har jeg bak på leggene og på armene i kveld.

Jeg får ikke sove!

2007-05-29T00:25:00.000+02:00

Jeg våker en natt og får ikke sove
i koffeinrus, ligger og vrir meg
Får meg atter til å love -
Aldri mer kaffe, etter seks, jeg er lei!

Jeg får ikke sove! Jeg får ikke sove!
Jeg skulle sånn ønske jeg bare har drømt
Om varm, sterk kaffe
I natt må jeg våke, det er bare sorgen
Jeg håper jeg sovner før fem i morgen

Jeg vet ikke selv mens jeg ligger og venter
når søvnen meg endelig kommer og henter
Kjære herr Lukkøye – men kan han meg høre?
Jeg kan jo absolutt ingen ting gjøre!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på gjesping, jeg trodde på søvn
på seng, på dyne, på putevar!
Men den som ikke vil drikke te
Må ligge alene, og vente og se.

Meget, meget fritt etter Arnulf Øverland.

Ha en god natt, alle sammen.

Lillebror har bursdag!

2007-05-26T10:27:00.001+02:00

Gratulerer så mye med syvårsdagen!

Baronitur

2007-05-15T15:16:00.000+02:00

Her kommer et litt seint referat fra troppstur til Baroniet. Vi har hatt kveldsløp og flaggheis, tur og leker, leirbål og Guides own, bursdag og kake. Jeg har fikset glidelåser, forklart at stålormer ikke er farlige, at det ikke er hoggorm eller skumle menn på do, jeg har skremt dem med fortellingen om Baronen (med hjelp fra Silje) og så fulgt dem på do fordi de var redde for spøkelser i tillegg, vært nervøs hønemor på Preikestolen mens jeg prøvde å ikke vise det, fått en masse klemmer, ledd mye og kost meg veldig.

Det gamle gods, som H. kaller det.

Klassisk turpålegg som fører til mye klissete oppvask og unger høye på sukker.

Legg merke til "nei til høyhælte sko"-merket oppe til venste.

L. og M. på Preikestolen.

M. foran Eldorado, som det i følge de søte små var både hoggorm, skumle menn og spøkelser på.

Om lopper og ikke-lopper

2007-04-30T20:51:00.000+02:00

Dette er en loppe.

Nei, tenk det!

Visdomstenner

2007-04-17T20:53:00.000+02:00

I dag har jeg vært hos tannlegen. Tannlege E. var meget sympatisk, og hadde alle vært som ham hadde det ikke eksistert tannlegeskrekk. Etter å ha tatt bilder av tennene mine og kikket litt rundt om kring, konkluderte han med at røttene til visdomstennene nede var litt krøllete, og at jeg nok burde trekke dem. Så nå skal jeg henge meg på Eli og Olav og trekke tenner. Grunnet mine litt vrange røtter, så har jeg fått henvisning til en oral kirurg, hyggelige E. trekker tydeligvis bare hyggelige tenner. For interesserte kommer nå et lite kurs:

Vi har ikke bruk for visdomstenner
75% har anlegg for alle fire
Det er vanligere å fjerne visdomstenner i under- enn i overkjeven
Den beste tiden for å fjerne dem er mellom 18 og 25 år
Når man fjerner dem må slimhinner brettes til side og av og til bein fjernes med borr. Tennene må av og til også spaltes for å fjerne dem lettere
Røttene er vanligvis ca to cm lange
En oral kirurg er først utdannet vanlig tannlege, og har så minst fem år videreutdanning i kirurgi

Her ser dere ca hvordan røttene mine ser ut. Tanna til høyre har en "krøllete" rot. Jeg synes strengt tatt at den ikke ser så veldig krøllete ut, men i følge E. så er dette krøller. Og han vet vel best.

Tur med Tone og ønske om dårlig vær

2007-04-16T14:41:00.000+02:00

På lørdag var Tone og jeg på en nydelig liten tur til Mastratoppen på Mosterøy. Været var strålende, og vi hadde "Norsk dans II" som bakgrunnsmusikk, spilt av isbilen som kjørte rundt om kring på øyene i nærheten. Vi ble ikke angrepet av verken okser eller sauer, selv om vi lurte bittelitt på om dyrene var helt vennlig innstilt til oss. Aggresive sauemødre som kommer løpende mot deg er noe skumle. På toppen er det noe så genialt som en kikkert, så vi kunne se både fargen på jakkene til seilerne i fjorden og kanoene i hagen til en gård på Rennesøy. Jeg hadde følt meg litt overvåket hvis jeg hadde bodd i nærheten. Til og med Stavanger sentrum kunne vi kikke på. Siden Tone var flink og tok med kamera, kan dere se bilder og lese mer her.

For øvrig håper jeg på skikkelig drittvær sånn en et par ukers tid framover, med unntak av neste lørdag og siste helgen i april. Da er det kanskje håp for at jeg kommer i havn med en stygg, stygg oppgave. Når den er levert kan finværet komme, så kan vi sitte ute og sole oss og lese veldig veldig effektivt. Men nå skal jeg jobbe. Eli har kommentert to ganger min manglende lesing den siste halvtimen, så jeg må jo høre på henne.

Regn

2007-04-08T15:10:00.000+02:00

Nå har det regnet og regnet i ett trekk siden det sluttet å snø (!) i morges. Til ære for regnet kommer et lite dikt av Obstfelder; Stavanger-mann, Kongsgård-elev (så klart) og en av Norges første modernister:

En er en, og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.
Regn, regn, regn, regn,
øsende regn,
pøsende regn,
regn, regn, regn, regn,
deilig og vådt
deilig og råt!
En er en, og to er to -
vi hopper i vand,
vi triller i sand.
Zik zak,
vi drypper på tag,
tik tak,
det regner idag.

Løsning

2007-04-07T13:55:00.000+02:00

Her kommer løsningen på melkekartongkrimgåta. Virkelig tåpelig gåte, må jeg si, og enda tåpeligere løsning.

Argh!

2007-03-31T11:51:00.000+02:00

For ca første gang klarer jeg ikke å løse krimgåten på melkekartongene! Mulige grunner:

1. Siden det faktisk er en krimforfatter som har skrevet den, så er den så vanskelig at ingen klarer den bortsett fra Mensa-medlemmer.

2. Jeg var for lenge oppe i går og er for trøtt til å få med meg en eller annen viktig detalj som er nødvendig for å klare den.

3. Jeg begynner å bli gammel og tenker ikke så klart lenger.

Sol!

2007-03-27T17:44:00.000+02:00

Solen har bestemt seg for å øse ut mykje sol og mykje varme til frosne nordboere, jeg er i like strålende humør som solen, har sittet ute i hele går og hele dag, vi grillet på skolen, for første gang i historien har nesten alle speiderjentene mine husket å ha med loddbøker innen fristen, jeg har funnet internett utenfor Ynglingen, på byggeplassen ved siden av hører de for en gangs skyld noe cirka normalt på radioen (språket er derimot noe vulgært i mine pent oppdratte ører, men pytt), jeg skal på Chess i kveld, i morgen er det meldt like fint vær som i dag og det skal være boksalg på skolen. Har jeg det ikke fantastisk?

Tikken

2007-03-22T20:57:00.000+02:00

Bloggeverden kjeder seg og finner opp kjedebrev-liknende leker, jeg kjeder meg og bryter min kjedebrev-boikott. Men litt morsomt er det da. Her kommer regler:

"Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon."

1. Jeg elsker gamle og rare bøker. Bokavdelingen på Fretex og loppemarkeder gjør meg lykkelig.

2. Jeg kan ikke rygge eller parkere.

3. Jeg brukte halvannet år på å lære hva slags bensin bilen skal ha.

4. Jeg kan det internasjonale fonetiske alfabetet og morsealfabetet. (Det første er kanskje ikke så rart, og det andre har jeg glemt bittelitt ut, men jeg bruker ikke lang tid på å huske det igjen.)

5. Jeg har en tendens til bytte om på og legge til bokstaver i ord. For eksempel trodde jeg i mange år at det het veranterbil i stedet for veteranbil, guvenørtante i stedet for guvernante, og sjolfel i stedet for sjofel.

6. Jeg kan gjøre slik med tunga:

Jada, jeg vet det ser veldig lekkert ut.

Jeg tikker Silje, Hilde, Henrik og, eh, flere bloggevenner som ikke har blitt tikket har jeg ikke.

Ettermiddagslesing

2007-03-22T18:47:00.000+02:00

Ikoner er kjeeeedelige.

Da er det godt å ha et kamera og en blogg til å underholde seg med.

Det store skumle neste år

2007-03-18T22:46:00.000+02:00

I kveld har Karin vært flink og søkt til Samordna opptak. Her er listen min:

PRI KODE STED STUDIUM---------------------------
1. 184740 UiB Medisin
2. 194740 NTNU Medisin
3. 186740 UiT Medisin
4. 185740 UiO Medisin, start høst
5. 185745 UiO Medisin, start vår
6. 256418 MHS Interkult. kommunikasjon og globalt samarb.
7. 184843 UiB Lærerutdanning med master i naturvitenskap
8. 184752 UiB Psykologi
9. 184456 UiB Litteraturstudier
10. 184707 UiB Farmasi

1. Det jeg har samlet poeng til i år, og hvis jeg ikke stryker på noe, så håper jeg å komme inn.
2: Er ikke sikker på om jeg heller skal ha Tromsø her. Hm.
3. Som sagt, kanskje jeg skal flytte opp Tromsø. Men det er så mørkt og kaldt...
4. Egentlig kan jeg ikke tenke meg å bo i Oslo, det er for stort, og jeg kommer ikke til å komme inn. Men jeg må jo søke for sikkerthets skyld.
5. Hvis jeg kommer inn her, hva skal jeg gjøre fram til jul mon tro?
6. Hvis det blir dette, kan jeg fortsatt sitte på min kjære lesesalpult, ta ferdig BARIK og ta vgs-fag.
7. Dette er plan B hvis jeg dropper medisinen.
8. Så kan jeg være hobbypsykolog hele studietiden!
9. Luksusstudium, men kan jo være nyttig hvis jeg vil bli lærer.
10. Så kan jeg mikse spennende medisiner! Men det er kanskje kjekkere bli kjemiker og finne opp medisiner enn å bli farmasøyt og lage allerede eksisterende medisiner?

Så er det bare å gruble litt videre og vente på svar.

Frøken Hestnes

2007-03-14T23:19:00.000+02:00

I dag hadde jeg mitt første møte med norsk skolevesen fra baksiden av kateteret. Helt alene, uten annen lærer til å hjelpe meg, og uten noe som helst utdanning (annet enn at jeg har da gått på skolen) stod jeg der med tyve elever som jeg skulle få litt kunnskap inn i før dagen var omme. Det gikk faktisk veldig bra. Jeg har undervist i KRL, norsk og samfunn, vært vakt i storefri (stoppet en slosskamp og trøstet en som hadde fått en ball i hodet), hatt ti nøkler på nøkkelknippet (kjempegøy), lært altfor mange navn og mistet en hel lesedag. Noen betraktninger:

Det var flere englebarn enn forventet, og færre snørrunger enn fryktet.
Barna i dag får kakaomelk på skolen, det vil si sjokolademelk med annet navn. I tillegg bruker de hver sin PC når de gjør prosjekt. Bortskjemte, altså!
Jeg har aldri lært så mye om konger og dronninger i Norge på 1300-tallet som det jeg har gjort i dag.
Norskoppgaver er like tåpelige i dag som da jeg gikk på skolen.

Eksamenstid

2007-03-05T18:17:00.000+02:00

I disse eksamenstider tenkte jeg at det er på tide med noen bibelvers. La oss begynne med Forkynneren 1,18:

"For med stor visdom følger mange kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte."

Dette kan nok mange kjenne seg igjen i, men særlig oppløftende er det jo ikke. Hva med Jesaja 40,29?

"Han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke."

Det var litt bedre. De som frykter at en sadistisk sensor skal slakte oppgaven, kan trøste seg med Salme 56, 4b:

"Jeg har tillit til Gud og er ikke redd. Hva kan vel mennesker gjøre meg?"

Og når eksamen er over, håper jeg at vi kan gå ut av rommet og tenke som salmisten i Salme 40, 2-3:

"Jeg ventet og håpet på Herren, han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han drog meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og lot meg gå med faste skritt."

Men skulle det gå skikkelig dårlig, er det bare å tenke som Johannes:

"Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte." (Åp 21,4)

Lykke til alle sammen!

Jeg ønsker meg:

2007-02-26T15:22:00.000+02:00

Fred på jord
En storebror
En bokstøtte

Konklusjon:

2007-02-20T00:04:00.000+02:00

Det går skummelt fort framover mot eksamen
Heldigvis går det greit framover med pensum
Kirkehistorie kan nesten være litt kjekt innimellom
Temperaturen på lesesalen begynner å bli ganske levelig
Å lese etter at ventilasjonsanlegget har slått seg av er ganske deilig
Ti-minutterspauser med med-studiner, te og sjokolade har en tendens til å vare litt lenger enn ti minutter

Fastelavnssøndag

2007-02-18T15:46:00.000+02:00

I dag er det fastelavnssøndag! Jeg skal spise mor sine nydelige boller med krem. Gjett om jeg gleder meg!

RR-kongress

2007-02-13T23:06:00.000+02:00

Her kommer et litt mer utfyllende referat fra helgen enn forrige post:

Litt under 140 speidere bodde på St. Paul skole i Bergen. Forhandlingene var i kjelleren, utgangen i første etasje, vi fikk mat i andre og sov i fjerde. 22 trappetrinn mellom hver etasje = mange, mange trappetrinn gått i løpet av helgen.

Da Eirin ble valgt inn i nemda for to år siden, lovet hun å gjøre nemda kvalmende rosa. Det innebar blant annet rosa sakspapirer, rosa huskelapper og rosa plakater.

Silje ble valgt inn som nestleder, med opprykk til leder om ett år. Flink jente!

På lørdag var det festmiddag, med blant annet bergensk fiskesuppe. De er da patrioter, må vite.

Søndag kveld var det nattverdsgudstjeneste i Mariakirken. Flott kirke med god akustikk.

Og så bar det hjemover stappet inn i Corollaen, med musikk, blader, ferjekø og mye, mye jabbing.

Død over rover

2007-02-11T23:08:00.000+02:00

I helga har jeg vært på RR-kongress i Bergen, der det tydeligvis var en masse stokk dumme deltakere, som presterte å vedta at rover skulle foreslås som navn for aldersgruppen 16+. På grunn av alt for lite søvn og en altfor lang tur hjem er jeg for trøtt til å argumentere for hvorfor dette er så vanvittig tåpelig, så dette blir bare en utblåsning. Død over rovernavnet!

(Og hvis noen tror jeg heller vil at vi skal hete ranger, så tar de feil, det blir like galt som å hete rover. I og med at jeg regner meg selv som ranger så hadde jeg sikkert ikke reagert like mye på det, men prinsipielt sett er det like feil. Det mest fornuftige forslaget var etter min mening rangerrover (ser bort i fra Brobygger, i og med at stemningen for det var heller laber), og hvis noen vil begynne å kverulere på hvorfor ranger skal stå først, så er det fordi vi følger god, gammel Norsk Roland-tradisjon og lar alt ordnes etter alfabetisk rekkefølge. Så det så.)

Samenes dag

2007-02-07T10:42:00.000+02:00

Jeg har jo glemt å gratulere samene med dagen sin! I går, 6. februar, var det samefolkets dag, eller samenes nasjonaldag, som noen sier. Offentlig flaggdag siden 6. februar 2004, så da må jeg jo nesten flagge:

Hvitt og rent og mykt og pent...

2007-01-25T13:40:00.000+02:00

Det snør, det snør, tiddelibom.
Det er det det gjør, tiddelibom.
Nå snør det mye mer enn før, tiddelibom, og huttemegtu!

Så kalt det er, tiddelibom.
Jeg kjenner det her, tiddelibom.
Jeg kjenner det på mine tær, tiddelibom, og huttemegtu!

Kirkehistorie

2007-01-22T14:48:00.000+02:00

Hm.
Kirkehistorieforeleseren min sier at man blir lykkelig av å lese kirkehistorie.
Jeg er ikke så sikker.

Hyttetur

2007-01-21T18:50:00.000+02:00

Jeg elsker leseuker! Egentlig har jeg vel hatt eksamensuke, men siden jeg var ferdig med siste eksamen tirsdag, har jeg hatt tre dager fri. Eli og jeg dro til hytta hennes i Sirdal, og har hatt det kjempedeilig. Eli har allerede skrevet om turen og lagt ut bilder, så dere kan lese mer her.

The mousetrap

2007-01-15T18:24:00.000+02:00

Visen om de uheldige musene

Mel: "Visen om den uheldige mannen", av Egner.

Dette er en vise om no’n stakkars mus
som endte sine liv langt vekk fra sus og dus.
De svømte og de svømte rundt i en bøtte vann
til slutt de orket ikke mer og druknet alle mann.

Det var no’n romjulsdager at fire var på tur.
Opp til vår speiderhytte, og G.O. var så lur.
”Hva med en musefelle, som mus kan drukne i?
Da kan vi sikkert fange både en og to og ti!”

Fellen den ble laget av bøtte, tau og ved.
Postei det ble så agnet som musene fikk se.
De fire dro da hjem igjen og feiret godt nytt år
og ingen tenkte hvilken skjebne musene så får!

Når en liten mus gikk ut på tur og luftet halen sin
den luktet noe godt no’ og tenkte ”maten min”!
Den vandret og den vandret ut på et stykke ved
og endelig den kom så ut og måltidet fikk se.

Den stakkars lille musen ville bare spise litt
men grådighet, jeg sier deg, kan gå så altfor vidt.
For plask! der svømte musen rundt i det kalde vann
og bare døden ventet den, for den kom ei på land.

Slik varte det i fjorten dager i et trekk
mus på mus de døde og fikk livet ødslet vekk.
Så kom det el’ve jenter opp til vårt Baroni
og skvatt litt opp da de så vann med femten muser i!

RR-ting

2007-01-07T22:31:00.000+02:00

Da var RR-ting 2007 over. På grunn av et par eksamener neste uke som jeg har lest fint lite til, kunne jeg dessverre bare være der lørdag. Men jeg fikk da med meg en del likevel:

Frokost klokka ti, når tinget egentlig skulle begynne
Passe mengder speiderbyråkrati
Brannøvelse
Valg, som faktisk gikk overraskende fort unna. Gratulerer til Silje, Marianne, Tolleiv og Jørgen!
Musikk-quiz og oppmøtestatistikk som pauseunderholdning mens tellekorpset tellet
Eksamenslesing i en sofa lagd av madrasser sammen med masse andre folk. Veldig koselig og sosialt, men kanskje ikke så effektivt
Fantastisk strandfest om kvelden (fyrte godt for å få passende temperatur). God mat, hawaii-musikk, folk i sommerklær og masse leker. Undertegnede vant forresten stolleken

Og så litt bilder:

Ombudet (minus Henrik) klar for tinging.

Hamburgerbrødet til Lars Martin var ikke helt samarbeidsvillig.

Silje og Henrik i sydhavsklær.

Litt av maten. Se så fine sitroner!

Karaoke

2006-12-29T23:26:00.000+02:00

I dag har jeg vært i familieselskap nummer fem denne julen, og begynner å kjenne at jeg er lei av å spise. Men i dette selskapet var det i hvert fall underholdning nok, for i fjor fikk onkelen min karaokemaskin til jul. Så for andre året på rad, etter at vi har spist, snakket, gått rundt juletreet og nissen har gitt godteposer til barna, så går de voksne opp på loftet for å synge. Ikke alle blir med opp, og enda færre synger i mikrofon, men de som gjør det synger med innlevelse nok for alle sammen.

I familier der man drikker godt med vin til maten og konjakk til kaffen, så er det kanskje lettere å forstå at fem-seks mennesker mellom førti og seksti frivillig synger karaoke foran familien. Men i min slekt drikker de villeste kanskje lite grann juleøl til maten, så de er tydeligvis født uten karaokehemninger. I respekt for min far, tante og mine onkler skal jeg ikke legge ut bilder av dem. Det får holde med bilder av de store slagerne denne kvelden, Frank Sinatra og Elvis.

Emma

2006-12-27T23:18:00.000+02:00

Jeg har hatt rimelig mye å gjøre i høst, noe som har ført til at jeg kan telle antall leste ikke-pensumbøker på én hånd. Men det bedrer seg, for det er ferie, og jeg leser Emma av Jane Austen, som jeg fikk av min kjære Silje til jul. Deilig å lese om et univers fylt av pene kjoler, hypokondriske fedre, butlere og kammerpiker, guvernanter, store saler, ball med forviklinger, forelskede piker, giftesyke prester, utallige teorier om hvem som vil gifte seg med hvem, og forhåpentligvis mange lykkelige ekteskap til slutt.

Lenge leve gammeldags, engelsk overklasseromantikk!

Forelesning i tall

2006-12-23T00:32:00.000+02:00

Referat fra forelesning fredag 22. desember 2006:

Fem studenter i salen

Fire sider notater skrevet

Tre sjokoladebiter fra kalenderen spist

To dager igjen til jul

Én bloggeidé